Behagelig også på vei til grusen
Gjennom to sesonger har jeg kjørt en DesertX Rally. Det er en rå sykkel som overrasker på flere plan. Med enda råere dempere enn den ordinære DesertX-en er det mye som skal til for å stoppe denne fantastiske maskinen.
Jeg har erfaring fra mindre og lettere grussykler, men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har kjørt en mer stabil sykkel på grus enn denne. Ja, den veier mer enn en en-dunker, men til gjengjeld har den fantastiske kjøreegenskaper også på vei til og fra grusveiene.
DesertX Rally har et ganske likt oppsett som DesertX, men demperne har lengre vandring og er i en klasse for seg. Foreløpig leveres dessverre ikke de nye modellene i Rally-versjon, men forhåpentligvis er det ikke så lenge til nye V3 også får en rally-versjon.
Den velprøvde Testastretta 11°-motoren leverer 110 hestekrefter, og her skinner det italienske DNA-et gjennom. Det merkes ved at den er svært morsom å kjøre på vanlige veier. Lyden du får når turtallet kommer seg, gjør noe med deg. Lyden og de riktige vibrasjonene fra L-twin-motoren bringer tankene til kneskraping og lokker lett fram smilet under hjelmen.
Design
Smaken er som baken, heter det så fint. Nye DesertX er også en fantastisk motorsykkel, men personlig synes jeg designet på min 2025-modell Rally er barskere. De helt runde lyktene og fronten minner meg om syklene som ble kjørt i Pål Ullevålseters glansdager i Paris-Dakar. De originale dekalene viser tydelig hvor sykkelen kommer fra. Og DNA-et merkes også når man vrir på rulla.
Det har blitt mange trivelige turer med denne sykkelen. Den lengste gikk til Alpene i Østerrike, Italia og Sveits. I løpet av ti dager kjørte vi flere av de mest populære fjellpassene. På mer hjemlige trakter har det blitt mange fine grusturer i Sverige og på Østlandet.
God til å pakke på
Jeg har forsøkt flere forskjellige pakkeløsninger. Jeg begynte med Kriega OS-base og sidebagger (myke vesker), men disse syntes jeg hadde litt for mye bevegelse. I tillegg syntes jeg det så litt rart ut på sykkelen. Jeg endte derfor opp med Enduristan Blizzard 2 x 25-liters vesker, men beholdt den 40 liter store US-40 Rackpack-en fra Kriega, som jeg legger på tvers over de andre veskene. Med dette oppsettet har jeg pakket for flerdagsturer med telt eller hengekøye.
For meg har det vært viktig å finne en pakkeløsning hvor jeg merker minst mulig til at sykkelen har fått ekstra vekt. På slike turer har jeg justert demperne litt hardere for å kompensere for tilleggsvekten som bagasjen utgjør.
På vei over Jotunheimvegen i sommer tenkte jeg at det umulig kan finnes en annen sykkel som har alle disse kvalitetene og samtidig ser ut som en million dollar.
Kommentarer